Soon august, and still going strong

Nå er det vel snart et halvt år siden jeg har skrevet noen verdens ting på denne bloggen, jeg hadde nærmeste glemt den. Ille nok, jeg leste den nå, og fikk skikkelig flashbacks til mørke vinterkvelder i Trondheim, med stua fulle av stearinlys og litt for høy musikk på spilleren i forhold til hva sunn fornuft og folkeskikk ville tilsagt. But who cares about a shitty flat and the fucking people you rent your shitty flat from? Obviously not me.

I skrivende stund regner vi sent julimåned, solen har endelig tittet frem fra skylaget og jeg angrer bittert på at jeg ikke tok meg fri idag. Ikke bare på grunn av været, men det er så mange andre ting jeg kunne tenkt meg å gjøre... Det er dog likevel ikke lett å fri seg fra kapitalismens evige råkjør mot seg selv og den evige streben etter kapitalismens svar på nirvana: profitt. Jeg må se meg sørgelig beseiret i den kamp som dreier seg om idealisme og menneskelige verdier - ikke nok med at jeg sitter i landets mest reaksjonære avis og jobber ræva av meg (unntatt akkurat nå) for å tjene opp nok penger til et fremtidig depositum til en fremtidig leilighet, fremtidig fremtid og frihet for den fantastiske feinschmeckerfrue fra Frogner-tilværelse, uten sammenlikning forøvrig vedrørende de siste F-ord. That made no sense.

Så hva har jeg ellers bedrevet den siste tiden med? Ikke stort i grunn... Jeg har jobbet i VG, på Norwegian Wood, og dratt en tur til Roskildefestivalen (fjerde året på rad) og sett bort ifra det, har det vært mye vind og vær og generelt lite spennende. Jeg hadde sikkert klart å komme opp med mer om jeg så hadde klart å være litt mer oppegående underveis og tatt vare på små øyeblikk som jeg klamrer meg fast til i den hensikt å brette det ut for all verden her på bloggen min. De eneste øyeblikk jeg fortsatt klamrer meg fast til, finner jeg upassende for dette interaktive medium, og velger heller å si at jeg ser frem til at boken jeg har bidratt til, den om jenter og mobbing, blir utgitt. Det skjer vel i desember eller no. So long!

Min tyveårsdag, beste venninne i Trondheim, og således også en av mine siste dager på nevnte sted. Noget vemodig, en era er avsluttet og en ny er begynt.

The meaning of life is change, some for the better, some for the worse. Most of them weren't even expected.