Lørdag kveld, jeg har levd på vann og knekkebrød i snart en uke, og verden og ikke minst tiden, snegler seg framover som lus på tjærekost. Jeg finner det i midlertid riktig å bruke mine siste kroner på et par trøstepils mens jeg venter på at tiden skal ta sin ende, og jeg skal hjem. Lørdagskvelden hostet Samfundet This Sect, et Osloband som jeg har hatt et godt forhold til over flere år, og min venninne Anine sa ja til å bli med. Vi endte da opp, lattermilde og regnvåte på Samfundet ved midnattstider, og så en mildt sagt energisk konsert - dog det musikalsk sett var en av de verste berg- og- dal-baner jeg har vært vitne til. De eldre låtene satt som et skudd, men resten var regelrett kjeeeeedeeeliiiig, enda godt bandet hadde vett nok til å ta med seg en fanklubb av småsprø og lubne rockabillyer som holdt moshpit foran scenen helt på egen hånd. Underholdning godt nok i seg selv det, dog det nå en gang er slik, at der Anine er, står ikke verden stille. Og du aner ikke hvor mye jeg setter pris på det.
Ja, så nå er det søndag. Jeg har fått meg en ny fan, obviously, heia gratis pils og by:Larmnachspiel. Og, ja, jeg møtte Skjalg igjen, som jeg jobbet med på by:Larm. Hehe.. Om under to døgn drar jeg hjem til Nesodden, og det skal bli bloody amazing, fuckin' awesome og det som verre (eller bedre) er.... So long, suckahs!